Har du fått tilbud om ny jobb? Her er 6 ting du bør tenke over før du skriver under på arbeidsavtalen.
Når du får et jobbtilbud er tiden inne for en siste runde med research, og ikke minst, forhandlinger om lønn og andre goder. Selv om du mest sannsynlig er strålende fornøyd, kan det være lurt å ha litt is i magen. Husk at det kan være vanskelig å endre på betingelsene i etterkant.
Men hva bør du være ekstra oppmerksom på? Vi har laget en liste over noen viktige punkter, som forhåpentligvis vil hjelpe deg med å dra i land en god avtale. Et jobbtilbud er nemlig kun et forhandlingsutspill. Nå ligger ballen hos deg.
Arbeidsoppgaver
Det første du bør sjekke er arbeidsoppgavene. En arbeidsavtale skal inneholde stillingstittel og/eller en beskrivelse av oppgavene du vil få ansvaret for. Denne bør være så detaljert som mulig. Alternativt bør det utformes en egen stillingsinstruks, eller et vedlegg, som det henvises til i arbeidsavtalen. Spør gjerne om eksempler på konkrete prosjekter som du kommer til å jobbe med, eller eksempler på prosjekter forgjengere har jobbet med. Det gir deg et bedre bilde av hverdagen. Vær også oppmerksom på forbehold i avtalen om at arbeidsgiver ensidig kan endre arbeidsoppgavene dine.
Lønn
Lønn er alltid et forhandlingspunkt. Sjekk gjerne Statistisk sentralbyrås Statistikkbank for å få en oversikt over gjennomsnittslønnen for økonomer og IT-spesialister. Fagforeninger og medlemsorganisasjoner kan være en annen god kilde. Tekna, for eksempel, har en lønnskalkulator for teknologer på hjemmesiden, som gir deg ferske lønnstall basert på medlemmenes innrapportering. Likeså har Econa, organisasjonen for deg som er siviløkonom eller er masterutdannet innen økonomi, årlig statistikk på lønnsnivå for sine medlemmer.
Statistikk gir deg et pekepinn på hvilket lønnsnivå du bør ligge på, men vurderingen bør ses i sammenheng med lønnsnivået hos den aktuelle bedriften. Dette er delvis styrt av geografi og bransje, men også innad i bransjer kan det være betydelige forskjeller. Det kan derfor være lurt å ta en prat med en rekrutterer, eller en bransjeforening, for å danne seg et bedre bilde av hva som kan forventes.
Pass også på å snakke med arbeidsgiveren om det er mulig å få en lønnsvurdering etter endt prøvetid, og hvorvidt du er del av de ordinære lønnsforhandlingene fra det første året du jobber der.
Pensjonsordning
Når vi forhandler om lønn, så glemmer mange av oss å spørre om pensjonsordningen. Det kan du tape mye penger på. Pensjon er utsatt lønn, og bør regnes inn i den totale lønnspakken.
Alle private bedrifter skal spare til pensjonen din. Men hvis den nye arbeidsgiveren setter av mindre penger enn den forrige, kan det medføre et solid jafs av eventuelle lønnshopp. Se for deg, for eksempel, at du tilbys et lønnshopp på 50.000 kroner fra en årslønn på 500.000 kroner. Dersom bedriften du jobber for i dag sparer 7 prosent av årslønnen din (maksiumsordning), vil du i realiteten miste halvparten av lønnshoppet ved en overgang til en bedrift som kun sparer 2 prosent (minimumsordning).
Det er derfor viktig at du setter deg godt inn i pensjonsbetingelsene. Så kan du vurdere om du skal bruke det som et argument i lønnsforhandlingene.
Andre goder
Lønn og pensjon er viktig, men det er mange andre ting du kan forhandle om også. Noen bedrifter tilbyr aksjer og opsjoner, og det kan vise seg å være svært lukrativt på lengre sikt. Spesielt om du sitter med et jobbtilbud fra et vekstselskap. Andre goder du kan forhandle om kan være utstyr til hjemmekontoret, abonnement på det lokale treningssenteret, tilskudd til barnehage, helseforsikring, fagforeningskontigent, og sponsing av videreutdanning og kurs.
Utviklingsmuligheter
Hva slags muligheter finnes det for å utvikle seg i bedriften? De fleste arbeidsgivere oppgir at de kan tilby «konkurransedyktig lønn og utviklingsmuligheter» i stillingsannonsen. Men hva innebærer dette i praksis? Er det snakk om erfaringsbasert læring og interne fagsamlinger? Eller kan det være mulig å få finansiert en MBA ved NHH? Slike forhold bør du kartlegge før du signerer.
Nå er det ikke alle arbeidsgivere som har dette tydelig definert, men om du går med planer om videreutdanning kan det absolutt være en god idé å kartlegge finansiering av kurs og studier.
Du bør også finne ut om arbeidsgiveren tilbyr klare karriereveier. I motsatt tilfelle bør du kanskje vurdere å takke nei. I tillegg er det viktig å være bevisst på turnover. Dette gir deg en indikasjon på hvor godt folk trives på arbeidsplassen.
Fleksibilitet
En arbeidsavtale spesifiserer gjerne arbeidssted, opplysninger om daglig og ukentlig arbeidstid, samt plasseringen av arbeidstiden (for eksempel kl. 08.00-16.00). Er fleksibilitet viktig for deg? Etter mange måneder med unntakstilstand, viser det seg at mange ikke ønsker seg tilbake til det samme arbeidslivet man hadde før koronaen. Om du ønsker å fortsette med hjemmekontor, eller foretrekker en hybrid løsning med et par dager i uken hjemme, er dette en ting som bør inn i arbeidsavtalen.
Gitt at arbeidsgiveren åpner opp for denne fleksibiliteten, naturligvis. Det samme gjelder ønsker om fleksibel arbeidstid, og eventuelle rettigheter til avspasering. Alt dette bør defineres i en arbeidsavtale.
Helt til slutt: Be om god tid til å vurdere jobbtilbudet, og søk hjelp dersom du er i tvil om noe. Det er heller ingen skam å avslå tilbudet. Et avslag er mye bedre enn å gå inn i en jobb du ikke er 100% sikker på.
