Arbeidslivet er i fundamental endring. Her er fire trender som vil endre måten vi jobber på i årene som kommer.
Fremtidens arbeidsliv kommer til å etterspørre andre egenskaper og kunnskaper enn arbeidslivet gjør i dag. Hvordan kan vi som ledere forberede oss? Et viktig første steg er å identifisere de virkelig store trendene:
- Milleniumsgenerasjonen er i ferd med å endre arbeidsstyrkens demografi
- Roboter og kunstig intelligens automatiserer arbeidsoppgaver
- Arbeidslivet blir i økende grad grenseløst
- Kompetansekravene i arbeidslivet øker i takt med fremveksten av nye teknologiske løsninger
Hva vil konsekvensene av disse utviklingstrekkene være?
Som leverandør av spesialistkompetanse innenfor økonomi, finans og digital er vi i Fabi opptatt av å være i forkant. Det er helt avgjørende for å kunne finne de riktige kandidatene til kundene våre. Om vi ser i krystallkulen, og spår hvordan arbeidsplassen vil se ut noen år fram i tid, tror vi det vil være spesielt viktig å legge til rette for frihet på jobben, faglig utvikling, fjernarbeid og fleksible bemanningsløsninger.
Milleniumsgenerasjonen forventer frihet
Generasjon Y, eller såkalte millennials, er den raskest voksende gruppen i arbeidslivet. De som er født mellom 1980 og 2000 utgjør i dag halvparten av den globale arbeidsstyrken. I 2025 er andelen ventet å stige til 75 prosent.
Hvordan vil dette endre arbeidsplassen?
For det første innebærer det en vesentlig endring av den demografiske sammensetningen på kontoret. Milleniumsgenerasjonen vil være i solid flertall. For HR er det viktig å tenke over hva denne generasjonen vektlegger. Viktige stikkord her er samfunnsansvar, frihet og muligheten til å balansere jobb og fritid. Millenials forventer fleksibilitet, bedre læringsprosesser og sømløse teknologiske løsninger. Dette vil i økende grad forme arbeidsplassene våre i årene som kommer.
Behovet for læring på arbeidsplassen øker
46 prosent av arbeidsplassene i OECDs medlemsland kan forsvinne på grunn av automatisering de neste 15 til 20 årene, skriver organisasjonen i sin årlige rapport om arbeidsmarkedet. Med store investeringer i roboter og kunstig intelligens er det liten tvil om at næringslivet automatiseres. Men vil dette føre til færre arbeidsplasser i Norge? Eller trenger vi rett og slett flere ingeniører og teknologer? Analyseselskapet Gartner har lenge ment at roboter og kunstig intelligens vil skape flere jobber enn teknologiene spiser opp.
Uavhengig av hvor man står i denne debatten er det klart at automatisering vil føre til store endringer på arbeidsplassen. Det er sannsynlig at vi går inn i en fase med intensivert omstilling, og det taler for at behovet for læring på jobben vil øke i årene som kommer. I motsatt tilfelle kan vi gå mot et mer polarisert arbeidsliv.
Regnskapsbransjen er et godt eksempel på bransjer i endring. Her ser vi tydelig at tradisjonelle funksjoner som bokføring, fakturering og lønnskjøring automatiseres i takt med fremveksten av nye skybaserte løsninger. Det betyr ikke at behovet for en regnskapsfører vil forsvinne, men kompetansekravene vil utvilsomt styrkes. I likhet med at det forventes at en økonomisjef har god teknologisk innsikt, vil det være nødvendig at regnskapsførere bredder kompetansen, og inntar en mer strategisk rådgivende rolle i virksomheten. Dette vil stille nye krav til kompetansehevingstiltak på arbeidsplassen.
Fjernarbeid er den nye normalen
Koronaviruset har gitt oss en ubehagelig påminnelse om hvor sårbare vi er i en globalisert verden. Det er naturligvis altfor tidlig å gjøre opp regnskapet allerede nå, men det er liten tvil om at fjernarbeid er den nye normalen. Denne arbeidsformen har for så vidt vært vanlig lenge. Ifølge tall fra EUs statistikkontor Eurostat jobber rundt 10 prosent av EUs arbeidsstokk hjemmefra. Særlig utbredt er dette i land som Nederland, Luxembourg og Finland. I storbyer er andelen av fjernarbeidere vesentlig høyere.
Det er grunn til å tro at fjernarbeid blir enda mer vanlig i årene som kommer. Først og fremst fordi det er noe folk (og bedrifter) flest ønsker. For arbeidstakere er det utfordrende å balansere familieliv med pendling og tidkrevende jobber. Og for arbeidsgivere kan faste kontorplasser i byer være en dyr løsning. Med fremveksten av videokonferanseløsninger og samhandlingstjenester som Teams, har det blitt enklere å utføre arbeidsoppgaver stedsuavhengig.
En dimensjon som vi er opptatt av, som ikke altfor ofte er fremtredende i denne debatten, er mulighetene fjernarbeid gir for økt mangfold. Etter hvert som flere funksjoner flytter ut av kontorlandskapet, vil skillelinjer basert på geografi og etnisitet potensielt kunne bli mindre fremtredende. Digitale samarbeidsplattformer gir deg en grenseløs tilgang på kompetanse.
Frivillig midlertidighet blir mer vanlig
Tradisjonelt sett har normalen i det norske arbeidslivet vært faste, langvarige jobber. Nå er dette i endring. Den grunnleggende drivkraften her er fremveksten av plattformer som kobler arbeidsoppgaver og arbeidstakere på nye måter. Men arbeidstakernes ønske om mer fleksibilitet, balanse mellom jobb og fritid, og muligheter for faglig utvikling, spiller også en viktig rolle. En større del av arbeidsstyrken ønsker i dag å jobbe midlertidig og prosjektbasert.
Hvor mange jobber på denne måten i Norge i dag? Faste ansettelser er fortsatt normalen, men vi ser at antallet frilansere og selvstendig næringsdrivende øker. I dag er det rundt 150 000 selvstendig næringsdrivende og 100 000 frilansere i Norge. I Fabi er mange av management for hire konsulentene våre selvstendig næringsdrivende. De trives i en hverdag som gir dem varierte utfordringer, og hvor mulighetene for faglig påfyll går utenpå det man kan forvente i en fast stilling.
I land som USA og Storbritannia er antallet selvstendig næringsdrivende på kraftig fremmarsj. I Storbritannia er hele 4.8 millioner mennesker, eller 15 prosent av arbeidsstyrken, selvstendig næringsdrivende. Veksten er også formidabel. Antallet frilansere på øyriket har mer enn doblet seg de siste fem årene. I takt med det teknologiske mulighetsrommet, og en stadig større andel arbeidstakere som forventer fleksibilitet, tror vi at gig-økonomien vil fortsette veksten i årene som kommer.
Demografiske endringer, automatisering og digitalisering vil endre arbeidsplassen sånn som vi kjenner den i dag. For arbeidsgivere vil det være viktig å være i forkant, og tenke over hvordan man best mulig kan posisjonere seg for fremtidig konkurransekraft.
