Norske arbeidsplasser gjennomgår dyptgripende og varige endringer som følge av pandemien. Nå må vi omstille oss for å møte nye kompetansekrav.
Vi nærmer oss et år siden pandemien slo inn over oss. Endringene i arbeidslivet har vært omfattende, med hjemmekontor, nye digitale samhandlingsløsninger og mer fleksible arbeidsforhold. Disse endringene er imidlertid bare starten på noe større. En større endring som var i gang før pandemien. Om noen år vil vi se oss tilbake, og skjønne at korona skapte et veiskille i arbeidslivet.
En rekke studier peker på at det er særlig tre forhold som vil endre forutsetningene for hvordan arbeidslivet vil organiseres i fremtiden: Nedskalering av ordinære kontorarbeidsplasser, en endret balanse mellom jobb og fritid, og et digitalt skifte på høygir. Dette stiller nye kompetansekrav til både ledere og arbeidsstyrken for øvrig.
Nye hybridløsninger vokser fram
Pandemien har sendt store deler av næringslivet på hjemmekontor, enten frivillig eller gjennom pålegg fra arbeidsgiver. Selv om bruk av hjemmekontor ikke er et nytt fenomen, er likevel det økende omfanget noe vi aldri har sett maken til tidligere.
NHOs medlemsundersøkelse viser at 63 prosent av medlemsbedriftene har brukt hjemmekontor det siste året. Blant de største bedriftene, med over 100 ansatte, er andelen hele 93 prosent. Nær halvparten av medlemsbedriftene i NHO vil fortsette med hjemmekontor også etter pandemien, viser den samme undersøkelsen.
Internasjonale studier peker i den samme retningen. I Gartners CFO Survey kommer det fram at tre av fire økonomisjefer planlegger å flytte minst fem prosent av de ansatte hjem etter at krisen har lagt seg.
«Den nye normalen» er fortsatt i støpeskjeen, og selv om mye tyder på at vi dreies mot hjemmekontor så tror vi ikke fremtidens organisering vil være en binær beslutning. I årene som kommer vil hybride modeller bli mer og mer vanlig.
En studie av Boston Consulting Group viser at 40 prosent av oss forventer en hybrid arbeidsmodell etter pandemien, der man kan kombinere det virtuelle med det fysiske. For noen vil ytterpunktene fungere godt, men for mange vil en kombinasjon av fysiske møteplasser og hjemmekontor være bedre. Forskning gjengitt i tidsskriftet Economist understøtter dette, og viser til at den gylne formelen for fremtidig produktivitet vil være en blanding av kontor og hjemmekontor.
Bedre balanse mellom jobb og fritid
Pandemien har redusert tryggheten i arbeidslivet, og ført til økt bekymring for å miste jobben, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2020. Men undersøkelsen avdekker også flere positive bivirkninger. Blant annet er det mange som opplever mindre stress og press i hverdagen. Hjemmekontor gjør noe med tidsbudsjettet til folk, og bidrar til en bedre balanse mellom jobb og fritid, viser undersøkelsen.
Flere internasjonale undersøkelser avdekker liknende funn. Blant annet viser en ny studie fra FlexJobs at 73 prosent av amerikanske arbeidstakere har opplevd en bedre balanse mellom jobb og fritid det siste året. Man har rett og slett mer tid til familien enn før. En utilsiktet bieffekt av pandemien kan derfor være at vi får et mer inkluderende arbeidsliv. Det kan bli enklere å kombinere familieliv med karriere.
Det er tydelig at en mer fleksibel tilværelse, der man selv påvirker når og hvor man jobber, tiltaler mange. For å videreføre de positive effektene bør vi sørge for en større grad av fleksibilitet i fremtiden. Det kan ta ned det opplevde presset i arbeidslivet.
En utfordring er imidlertid det uklare skillet mellom jobb og fritid. Mer skjermtid, stillesittende arbeid, og en arbeidsdag som strekker seg fra kjøkkenbordet til nattbordet, kan gi helsemessige konsekvenser som vi enda ikke kjenner omfanget av.
Fra digitalt maraton til sprint
Vi har det siste året sett en dramatisk akselerasjon av digitaliseringen i næringslivet. Koronaviruset har nærmest tvunget oss til digital samhandling, og nødvendiggjort en styrket satsing på digitalisering. Blant annet av økonomifunksjonen.
Gartners CFO Survey fra november i fjor indikerer at de viktigste digitale prioriteringene for økonomisjefer i 2021 er implementering av avanserte analyseverktøy, automatisering av manuelle prosesser (RPA) og digital kompetansebygging.
Hele 60 prosent svarer at de kommer til å bruke mer tid på digital kompetansebygging i økonomiavdelingen, og fremhever blant annet at tilgangen på digital kompetanse er styrket som følge av flere fjernarbeidere. Gartner poengterer også at pandemien har medført at vi nå går inn i en tolv måneders digitaliseringssprint. Smittesituasjonen, samt skjerpede krav fra kunder og et sterkt kostnadspress internt, gjør at man ikke lenger har tid til å vente.
Gartners undersøkelse støttes av ferske tall fra KPMGs HR Pulse Survey, som fremhever at 35 prosent av arbeidsstyrken må omskoleres de neste to årene. KPMG mener at upskilling er den beste strategien for vellykket omstilling, men viser også til at det må gjøres betydelige investeringer i digitale verktøy i året som kommer.
Nye arbeidsformer i en hverdag med hjemmekontor, fjernledelse og digital samhandling stiller nye krav til kompetanse. Ledere må utvikle ferdigheter som støtter fjernledelse, og fremmer en mer fleksibel og dynamisk arbeidsmodell. Den fleksible arbeidshverdagen inviterer både ledere og ansatte til å endre sine roller.
Du kan ikke lede som før, og som medarbeider kan du heller ikke forvente det samme som tidligere. Videre vil etterspørselen etter spesialistkompetanse i skjæringspunktet mellom tradisjonelle roller og IT øke. I dette bildet er FABi godt posisjonert. I mange år har vi lagt vekt på å tilby kandidater som har en solid teknologisk forståelse på toppen av den grunnleggende økonomikompetansen. Nettopp fordi vi har sett at næringslivets kompetansebehov lenge har dreid i den retningen.
Pandemien har satt fart på en rekke utviklingstrekk i arbeidslivet, og forskere synes å være enige om at flere av disse endringene vil prege oss etter at krisen er over. 2021 er året vi må omstille oss i rekordfart, og FABi ser fram til å bistå næringslivet med å få på plass den riktige kompetansen.
